Hei,
Det er en stund siden sist!
Jeg har gjort store ting "på privaten".
I midten av april lanserte jeg denne nettsiden. Idet jeg hadde publisert siste blogginnlegg og bekjentgjort at nettsiden var operativ, og ønsket deg og alle hjertelig velkomne "hit", tok jeg opp telefonen og ringte til både en og to eiendomsmeglere. Det var på tide å kaste loss fra det som har vært mitt og vårt deilige hjem siden november 2001. Gi slipp på det som var, alt det gode som sitter i veggene her, etter å ha blitt enke etter 31 års samliv. Å fortsette seilasen alene.
Gode hjelpere kom, ryddet ut av fulle rom, løftet og bar og stappet det ned i kjellerboden, tømte verandaen for ubrukelige ting, vasket, gnikket og gned så det ble fint til fotografering og visning. Jeg brukte timevis for ikke å si dagevis med skjemaer, banken, megler, stylist, fotografer, kontrakter, salgsoppgave - alt skulle bli bra.
Og så gikk det slik. Salget gikk fint!
Men hvor skal du flytte, spurte alle. Jeg visste ikke. Ikke før natten etter salget av leiligheten min. Søvnløs gikk jeg til mac´en og leste boligannonser. En spesiell vekket min interesse og fikk meg til å begynne å drømme... tenk om..? Fire dager etter var denne leiligheten min! Jeg flytter både inn og ut i oktober. Takk takk takk.
Samme uke deltok jeg på sesongens korkonsert, den Oslo Damekor har øvet inn hver uke siden torsdag 12. januar. Vi fremførte "Haugtussa" med tekst av Arne Garborg, musikk av Ketil Bjørnstad. Kjenner du teksten? Sikkert ikke - det er vrien nynorsk som de fleste av oss var lettet over å slippe å lese på skolen. Men da gikk vi glipp av noe stort. Den rørende, følsomme og vakre historien er om Veslemøy, som har evnen til å se mer enn det de fleste kan. Derfor blir hun snakket om, ledd av og kalt haugtussa. I løpet av historien får hun tilbud fra bergtrollet om å bli en av dem, og glemme alt.
Veslemøy velger å takke nei. Hun vil ikke glemme gutten hun elsker, som hun ikke fikk. Hun vil delta i virkeligheten, selv om den er vond. Som Oslo Damekors forteller sa i teksten som bandt konserten sammen: Veslemøy innser at livet vil leves. Det var fortellerens ord: Livet vil leves. Livet vil leves gjennom Veslemøy. Henne også. Dette er egentlig mitt anliggende i denne teksten:
Livet vil leves. Livskraften er der for å uttrykkes, for å erfares. Livskraften dør ikke, den finner ny form. På podiet i konserten skjønte jeg at det er det jeg også uttrykker ved å kaste loss: at livet skal leve videre, gjennom meg. Slik jeg - vi alle - evner å leve det, som best vi kan. Å hildrande du!
Selv får jeg kontakt med livskraften ved å vende blikket innover, i meditasjon og indre arbeid, slik at jeg kan handle, forstå, ta valg, og bevege meg videre. Kan det være noe for deg også?
I tilfelle du har lyst til å se, inviterer jeg hver uke til åpne meditasjoner, guidet, gratis og for alle. Onsdager kl 17-17.30 på Zoom. Alt du trenger er å gå til zoom.us, og skrive inn på "join meeting" Meeting ID: 876 5435 2920. Sett av 30 minutter. Til livskraft og glede. Velkommen! Hver onsdag.