Det er vår. Lysere om kveldene, og jeg har behov for å rydde. Et kjent vårtegn. Hos meg er det bokhyllene som skal til pers. Vi hadde mange bøker sammen, og nå når det er meg som bestemmer her, vil jeg endelig lage system i hyllene, og få full oversikt over hva jeg har. Lett å skrive, veeeldig tungt å komme igang med! Jeg har sittet og sett på tv og samtidig sett på bokhyllene og følt at det var som en vegg det var umulig å klatre over, om du skjønner. Tok jeg ut en bok, ble jeg stående rådvill...hvor skal jeg sette den? Hyllene er ikke flyttbare alle sammen, noen er for lave til skjønnlitteratur, andre alt for høye.
Løsningen ble min venninne Inger. Hun er praktisk og systematisk, og jeg tror hun forstår hvor umulig det var for meg å ta fatt alene. Så sammen gjøv vi løs igår! Hurra.
-Du må lage kategorier av bøkene du har. Ta dem ut av bokhyllene og legg dem på gulvet i riktig haug. Deretter kan vi se hvor bøkene passer inn, etter at hyllene er vasket og bøkene støvtørret, sa Inger. Vidunderlige menneske.
Mange bøker blir jeg gledelig overrasket over å se. Flere får jeg lyst til å lese, og noen åpner jeg også, og leser litt. Det er som nye venner. For ikke å snakke om de bøkene som har gitt meg store opplevelser. De er virkelig mine gode venner. Jeg har knyttet meg sterkt til dem. Men jeg k a n ikke beholde alle. Så her handler det om å rense ut. Gi slipp, som jeg så ofte sier når jeg guider meditasjon. Let go, sier de på engelsk. Det som hadde festet seg i meg, skal vekk, altså. Ikke som en reaksjon, men en aksjon. Fordi tiden er moden. Leseropplevelsen kan jeg jo fremkalle likevel, selv om jeg ikke eier boken lengre.
Det faller meg ikke alltid naturlig å gi slipp slik. Men jeg kjenner lettheten som kommer med å rydde! Det blir luftigere rundt meg, og jeg får et løft når er på vei mot et resultat jeg gleder meg til.
Som det er i livet. Gi slipp, for å ha rom til noe nytt. Ikke klamre seg til det gamle, men bevege seg. Der finnes det nye.